Følelser, drama og pessimisme – skogsdebatten i et nøtteskall for deg som bare vil ha kortversjonen. Det ansvarlige er derimot å se på fakta og stille spørsmål ved dypt rotfestede holdninger. Forholdene i skogsbruket er ikke så ille som media og sosiale medier kan få en til å tro. Ting blir langsomt bedre, sier professor Annika Kangas ved Finlands Naturressursinstitutt.
“Folks oppfatning av skog og skogsbruk er basert nesten utelukkende på negative kampanjer. Siden 1980-tallet har debatten om biologisk mangfold ført til en oppfatning blant nesten alle finnene om at forholdene er ille – og blir verre hele tiden. Ingen har brydd seg om å se på hva statistikken faktisk sier. Mange indikatorer har beveget seg i en bedre retning i flere tiår nå”, forteller professoren.
100 år med statistikk
Finlands skogsressurser har blitt registrert siden 1921. Den 13. nasjonalregistreringen er for tiden i gang. De statistiske opplysningene som forvaltes av Finlands Naturressursinstitutt danner grunnlaget for planleggingen av bærekraftig skogsbruk, planlegging og overvåking av politikken for skogsbruk, miljø, energi og klima, samt for planlegging av investeringer foretatt av aktører innen skogsbruk.
Det nasjonale skogsregisteret (National Forest Inventory, NFI) dekker årlig ca. 12 000 testområder, hvorav ca. 80 % er permanente. Mer enn 100 forskjellige indikatorer måles på testområdene som befinner seg i ulike deler av Finland. Disse indikatorene brukes til å produsere data om skogressurser. Hvert år driver minst 20 forskerteam, hvert med rundt 20 personer, med feltarbeid i 4–5 måneder der de utfører målinger. Resultatene og en stor mengde data fra tidligere tiår er fritt tilgjengelig på nettet.
Annika Kangas har vært professor og forsker ved Finlands Naturressursinstitutt i Joensuu i nesten 10 år. Før det var hun professor i 13 år ved Universitetet i Helsinki. Arbeidet hennes har dekket et bredt spekter av skogsspørsmål: skogvurdering, skogsregistrering, skogsressurser, dataverdier, skogsplanlegging, fjernmåling, statistiske metoder og programvareutvikling. Oppgaven til professorene ved Finlands Naturressursinstituttet er å bidra til samfunnsdebatten. Og det er også det Annika Kangas har gjort, samtidig som hun har stiftet kjennskap med ofte hensynsløse sosiale medier.
En uoverstigelig nyhetsterskel
I juni i fjor dro en gruppe finske medierepresentanter på skogstur for å høre om hva som foregår i skogsbrukssektoren. I professor Annika Kangas' presentasjon for journalistene, som hun tidligere hadde gitt på et seminar for det finske statistiske sentralbyrået, konkretiserte hun sin bekymring for at skogsdebatten og meningsformingen fort kan ta en feil retning hvis fakta ikke tas med i betraktningen.
Når følelser basert på negativitet får ta overhånd, kan resultatet bli ganske nedslående. Karbonsluket til en trebestand ses som en refleksjon av hogstbildet, men selv en vesentlig økning av karbonsluket er ikke nok til å vekke medienes interesse. Kangas oppfordrer oss til å se på skog i lys av NFI-statistikken.
“Gammel skog forsvant fra det sørlige Finland i 1700- og 1800-årene. Siden den gang, så lenge målinger av gammel skog har blitt utført, har andelen gradvis økt. Det har ikke forekommet noen nedgang for store trær, tvertimot indikerer måledata at antallet store trær i Finland har firedoblet seg de siste 100 årene. I løpet av de siste 50 årene har trebestanden i Finland doblet seg.”
Vanlig oppfatning vs. fakta
For et par år siden bestilte skogsselskapet UPM en omfattende offentlig undersøkelse. Målet var å finne ut hva finnene vet om skoger, skogsbruk, forvaltningsmetoder eller for eksempel økonomiske konsekvenser. Nesten halvparten av respondentene mente at staten eier det meste av Finlands skoger. I realiteten eies 60 % av Finlands skoger av privatpersoner.
Mer enn halvparten av respondentene anslo at skogsbruk genererer skatteinntekter på opptil 400 millioner euro per år. Det faktiske tallet er rundt fire milliarder.
5 % av respondentene mente at tømmerhogsten har femdoblet seg de siste fem årene. Tilsvarende mente 40 % at tømmerhogsten har doblet seg i løpet av den samme femårsperioden.
I realiteten var økningen 8 % i hogstvolum fra 2016 til toppåret 2021, ifølge offisielle statistikker. I løpet av de siste 100 årene har tømmerhogsten økt med 142 %.
“Mange tror altså at tømmerhogsten har økt mer de siste fem årene enn den faktisk har økt de siste 100 årene", bemerker Kangas.
Et behov for kommunikasjon
Kommunikasjon er et vanskelig felt, og i dagens verden med døgnåpne kanaler kan du ikke slakke av – selv for et øyeblikk. Annika Kangas innrømmer å til tider bli frustrert ved forsøk på å rette opp feilinformasjon når hun sender forespørsler om rettelser til journalister. Det mest fruktbare, etter professorens syn, ville være å ha en åpen debatt basert på fakta – og uten å gå i skyttergravene på hver sin side.
Etter Kangas’ mening bør informasjon om skogsressursene kommuniseres oftere og til offentligheten, ikke bare fagfolk imellom.
TEKST: Sirkka-Liisa Aaltonen / Viestintä Ässä Oy, BILDER: John Deere og Jarno Artika
