1850 METER
OVER HAVET
OVER HAVET
TO ÅRSTIDER
Hvert år, når været blir kaldt i Ziller-dalen i Østerrike, og den første snøen dekker de høye alpetoppene, gjør Gerald og hans sønn Hans-Jörg seteren på Stackerlalm klar for vinteren. Deretter fører de sin flokk med storfe tilbake til dalen fra 1850 m, og overlater området til gemsene. Men så snart snøen smelter, føres storfe-flokken opp i fjellet igjen. Denne historien gjentas alle år sier Gerald Hotter.
VI TAR DEM NED TIDLIG OKTOBER OG FÔRER DEM HJEMME GJENNOM VINTEREN. MEN SÅ SNART SNØEN SMELTER, FØRES STORFE-FLOKKEN OPP I FJELLET IGJEN. HVERT ÅR GJØR VI DET SLIK.
PÅ DEN TRADISJONELLE MÅTEN
Familien har eid disse frodige beitene og en enkel seter i århundrer. Det er en tradisjon her at når gresset er som best om sommeren, er Hotters oppe på beitene i Alm med sine storfe. Melken vi produserer her oppe er den beste, forteller Gerald. Den har den høyeste fettprosenten takket være det ypperlige fôret. Det 120 hektar store fjellbeitet er mer en stort nok for hans besetning på 13 melkekuer med ni kalver.
VI MELKER KL. 5, SKRAPER MØKK, OG SENDER MELKEN NED I DALEN MED KABELVOGN. OM ETTERMIDDAGEN KOMME KUENE TILBAKE, OG VI MELKER PÅ NYTT. DE ER INNE GJENNOM NATTEN, OG NESTE DAG BEGYNNER DET HELE OM IGJEN.
NYTTIGE MASKINER
Livet var hardt oppe på Alm. Hans Jörg husker godt at farfaren fortalte om hvordan det var i hans tid: Det var ingen stier eller veier, og alt måtte bæres opp på ryggen. All husdyrgjødsel ble bært bort i kurver, beitemarkene ble slått med ljå, og høyet ble bundet manuelt i nek som ble båret inn i uteløene. I dag blir både høy og husdyrgjødsel transportert med maskiner. Dette har selvsagt gjort livet mye lettere.
I GAMLE DAGER VAR DET IKKE EN ENESTE VEI OPP HIT. ALT BLE BÅRET PÅ RYGGEN. DET VAR ET SVÆRT TUNG ARBEID.
VEIEN ENDRET ALT
Veien opp til Alm ble bygget for tolv år siden og har endre jordbruket helt ved at det kan brukes maskiner. Før måtte alt tas opp på en primitiv taubane, og storfeet ble drevet opp til fots langs en vanskelig sti. Nå er alt langt mer tilgjengelig. Hvis et dyr er blitt utsatt for en ulykke, kan du når som helst komme ned til dalen for hjelp. Du trenger ikke å slakte den på stedet.
TEKNOLOGIEN I DAG ER SVÆRT AVANSERT. DET ER EN STOR FORDEL OG GJØR AT LIVET PÅ ALM ER BLITT MYE ENKLERE.
BACON FOR VÅRE FJELLVANDRERE
Disse dager er de eneste som kommer opp fra dalen til fots fjellvandrere. Det tar dem ca. to og en halv time. På gården Stackerlalm tar de en pause over en tallerken med hjemmelaget bacon, ost, brød og smør, servert av deres alpine vert Gerald. Hotters holder fire griser for å kunne servere kortreist bacon, og Geralds kone lager selv Zirbenschnaps, et smakfult lokalt brennevin med en smak av kvae. Gerald sier at flere og flere gjenoppdager autentiske naturprodukt og besøker Alm alene av den grunn.
DETTE ER VÅRT HJEM. VI ELSKER VÅR DAL.
SÅ HØYT SOM VI KAN
Familien nyter å leve i ett med naturen. Hans-Jörg synes at byer er OK for en kortere tid, men kunne aldri tenke seg å bo der. Han sier at når han drikker sin morgenkaffe er han helt avhengig av utsikten til fjellene. På kalde novembermorgener, når vinteren står foran døra, kjører han ofte så langt opp som veien går og ser ut over "hele verden" i kikkerten. Det er på denne måten Hans-Jörg virkelig slapper av.
DET ER BRA NÅR ALT GÅR BRA! INGEN ULYKKER, INGEN DYR SOM SKADER SEG. DET ER ALLTID VELDIG VIKTIG.
VÅREN KOMMER TILBAKE
Snart er det på tide å gå tilbake til dalen. Gerald sier at det er godt å gå ned igjen når høsten kommer. Men når våren kommer rundt, vil Hotters tilbake til seteren i fjellet. Når snøen trekker seg sakte tilbake i mai, vil de gjete dyrene tilbake til fjellet. Først til Aste, deres fjellbeite på 1400 m, så helt opp til 1850 meter over havet, hjem til Stackerlalm.
